1-0 til tær síðhærdu
/
Tað gongur væl hjá føroysku listini, ikki minst hjá føroyskum listakvinnum, sum alla tíðina hugtaka listaáhugað bæði her í Føroyum, men eisini í útlondum, har tær eru framúrskarandi ambassadørar fyri Føroyar.
Eivør Pálsdóttir hevur seinastu tíðuna verið á turné, har honhevur framført sína nýggjastu útgávu, Slør í norðurlondum. Allastaðni fær hon jalig ummæli, og eg veit hvussu suveren hon er live, tí eg havi upplivað hana á konsert. Í ummæli sínum í norska M Magasinet skrivar Per A. Risnes jr. m.a.: “DeLillos hadde rett. Jenter fra en liten plass, er noe av det tøffeste som finnes. Samme hvor bortgjemt og unnselig vik de har vokst opp i, tar de seg ut i verden med den største selvfølgelighet. Men de rømmer ikke, de flykter ikke fra en øde. De tar med seg den lille plassen, og viser frem at også der jeg kommer fra, helt ute i havgapet, lager de sånne som meg...”. Eingin ivi er um, at okkara íløga – tey 3 árini av starvsløn frá almennu Føroyum – er væl disponerað í stóru sangrøddini og musikalsku evnunum hjá Eivør Pálsdóttir.
Í einum seksstjørnaðum ummæli skrivar Morten Hede um Fornuft og Følelse hjá Jane Austen, sum verður framført við Peter Langdal í Aarhus Teater, at føroyski sjónleikarin: “Sofia Nolsøe leverer en følsom og solid Elinor Dashwood”. Tað eru fimm ár síðani, Sofía varð liðug á Statens Teaterskole og hon hevur havt fleiri stórar leiklutir síðani. Vit sóu hvussu dugnalig hon er í filminum hjá Heiðriki á Heygum, Skuld og nú gleði eg meg at síggja hana á palli, og hvør veit, kanska enntá á Tjóðpalli Føroya.
Í The Independent hevði Karen Wright 18.februar viðtal við Rannvá Kunoy, sum eisini í síni tíð fekk trý ára styrk frá Mentanargrunninum. Verkini hjá Rannvá, sum vit sóu nøkur av á Ólavsøkuframsýningini fyrra árið verða skýrd sum “great painting” Í greinini verður greitt frá um uppvøksturin hjá Rannvá Kunoy í Føroyum, greinin endar soleiðis: “One of her influences is Lucio Fontana and his cut paintings; another is the Minimalist Dan Flavin. But when I look at them here I see hints of Minimalism shaken with touches of restrained gesture, resulting in an ephemeral, shifting language. It is like all great painting, changing in the light, revealing itself slowly. Kunoy's recent exhibition in the prestigious museum CentrePasArt in Biel, Switzerland, encouraged new collectors including Charles Saatchi to invest in her work. She is working towards an exhibition next year but shows no signs of stopping experimenting. It is clear that her time alone in the studio has borne fruit. The paintings do not look effortful. As Kunoy says, "It just took time."
http://www.dn.no/magasinet/2016/03/22/2024/Anmeldt/lana-del-rey-mter-mari-boine--p-fryene
http://mortenhede.dk/anmeldelse-fornuft-og-foelelse-aarhus-teater/