Claus Carstensen stóra framsýning í ARoS

Fríggjadagin 29.mai letur Claus Carstensen upp stóru framsýning sína, WHAT´S LEFT (IS REPUBLICAN PAINT) – NINE SISTERS í listasavninum í Århus, ARoS. Claus Carstensen er danskur myndlistamaður, ið hevur havt fleiri framsýningar í Føroyum, m.a. Skriftin á Steininum (saman við Tóroddi Poulsen) í Norðurlendska Ráðharraráðnum í 2010 og Klaksvikaffærer í Norðurlandahúsinum í 2011.

Hann hevur í mong ár samstarvað við Steinprent og í nýggjasta bókmentatíðarritinum Vencil nr. 15/2015 eru sjey yrkingar eftir Claus Carstensen, sum Oddfríður Rasmussen hevur týtt. Bæði í yrkingunum og í myndlistini hjá Claus Carstensen fyllir tað persónliga rættiliga nógv. Og sjálvt um minimalisma og konseptlist eru partar av listarliga undirstøðinum hjá honum, heldur hann fast uppá subjektivitetin í verkunum, ið altíð á onkran hátt snúgva seg um hansara lív og hann upplivar og sær.

Retrospektiv samtíðarframsýning

Framsýningin á ARoS er bæði retrospektiv og samtíðarlig, hon inniheldur umleið 100 ávikavist gomul og nýggj verk hjá Claus Carstensen, sum sambært tíðindaskrivinum nerta við evni sum framsøgufrælsi, totalitarismu, intimitet og nakinleika. Tøkniliga fevnir framsýningin breitt um málarí, standmyndalist, foto og veggjaprýði, m.a. eitt nýtt veggjateppi. Arbeiðslagið hjá Claus Carstensen er ekspanderandi og til tíðir eksplosivt, hann er sera produktivur og arbeiðir ofta við røðum av verkum og við fleiri listasløgum í senn og hansara samlaða verk, sum fevnir um 36 ár er tessvegna ógvuliga stórt í vavi. Hann málar og teknar bæði figurativt og abstrakt, ger standmyndir, fotograferar, ger assemblage, skrivar yrkingar og prosa og hansara verk verða av summum hildin afturlatin og óskiljandi orsakað av teimum mongu løgunum, sum tey innihalda av tilsipingum.

Samfelagslig evni

Ofta eru myndevnini hjá Claus Carstensen av samfelagsligum týdningi. Í verkrøðini Pavilion of The Naked lýsir hann t.d. fólk, ið vórðu pínd í Kambodja undir Reyðu Khmerunum og í eini røð av sonevndum defacing-myndum hevur hann oyðilagt ella málað og sprayað útyvir myndir hjá øðrum, eitt nú við at skera hol í ein málning av Gadaffi. Fyri Claus Carstensen er tað er ein partur av hansara hugskotsgrundaðu strategi at leggja fótonglar fyri seg sjálvan sum listafólk, soleiðis at hann á ymiskan hátt  bjóðar sær sjálvum og sínum "góða" smakki av. Hetta ger hann t.d. við at keypa málningar á loppumarknaðum m.a., sum hann síðani viðger við t.d. tusj máling og sprey. Eisini fær hann gøtumálarar ella skeltamálarar úr ymsum londum at mála myndir fyri hann til tess at fáa okkurt klombrut og fremmant brá í myndirnar.

Søgumálarí

At vera søgumálari hevur ein sera gamalsligan og idealan klang, søgumálarí varð dyrkað t.d. undir tjóðskaparromantiska rákinum. Søgan hjá Claus Carstensen er av heilt øðrum slag, hann miðsavnar seg heldur um tað ljóta enn um tað vakra, honum dámar t.d. at kanna maktmekanismur í samfelagnum. Tí er hansara áhugi fyri t.d. fløggum, skjaldrarmerkjum og teirra týdningum eyðsæddur og hvørja ferð hann kemur til eitt nýtt land ella eitt nýtt flaggøki, hevur hann eitt eintak av flagginum við sær heim, sum hann síðani viðger á ymsan hátt í atelierinum. Til framsýningina Klaksvikaffærer viðgjørdi hann Merkið og tað vóru øll ikki so fegin um. Fleiri ringdu í Steinprent til tess at mótmæla og tað helt Claus Carstensen vera sera áhugavert, men hann legði dent á, at talan var um eitt listaverk og ikki eitt flagg. Nýggja framsýningin hjá Claus Carstensen fer at kennast hjá áskoðaranum sum at fáa ein frammaná við einum visuellum bóltatræi, heldur listamaðurin sjálvur, tí nógvar av myndunum eru ógvusligar og ágangandi, merktar av einum ráum ekspressiviteti. Framsýningin WHAT’S LEFT (IS REPUBLICAN PAINT) – 9 SISTERS verður at síggja inntil 18.oktober í ár.

 

Ian McKeever í Listasavninum Listin er til staðar!

 

Ofta verður dentur lagdur á, at “Listamaðurin er til staðar” til eina framsýningarupplating - hetta er eitt slag av eyka reklamu, at tað ber til at síggja og heilsa uppá giraffin umframt at njóta hansara ella hennara listaverk. Á framsýningini, sum læt upp í Listasavninum síðsta fríggjadag var listamaðurin til staðar við lít, hann helt eina hugtakandi einfalda og væl orðaða røðu um hvat hansara list snýr seg um. Men á framsýningini  Between Darkness and Light er tað fremst av øllum listin, ið er til staðar á ein hugtakandi stillan, men insisterandi hátt.

Tað er ikki oftari enn so, at vit uppliva samtíðarlistafólk av tílíkum altjóða týdningi, sum Ian McKeever her á landi, tess meira spell er tað, at ikki meira enn eini 45 fólk høvdu leitað sær niðan til fernisering. Føroyingar eru nokk so giggutir í so máta og møta betur upp, tá listafólkið er føroyskt. Framsýningin er sett saman av nonfigurativum myndum, sum hanga óalmindiliga væl í rúminum. Hetta er ein sjáldsama still framsýning, gamli Listaskálin hevur neyvan verið so kyrrur áður. Meginparturin av myndum eru smáar, tað snýr seg um træplátur við límaðum lørifti, sum síðani eru málaðar. Í øllum myndunum er tað varhugin, sum ræður. Tú heldur teg hóma okkurt, tú hyggur meira gjølliga, men so hvørvur tað, tí myndin ímyndar ikki nakað ávíst.

 

Ljós og myrkur

Ljós og myrkur ljóðar næstan eitt sindur gamaldags í einum samtíðarligum framsýningarheiti – í øldir hava ljós og myrkur verið grundleggjandi partur av listini. Listasøgan kundi fyri tað havt ljós og myrkur sum eitt undirheiti og í ávísum tíðarskeiðum hava ljósfyribrigdini havt ein beinleiðis høvuðsleiklut, t.d. í barokkinum. Frá teirri tíðini kenna vit døkku myndarúmini, sum verða upplýst eins og av einum ljóskastara til tess at vísa á ljós í myrkri, ella clair obscur, sum hetta verður nevnt. Ljós og myrkur er eisini rættiliga grundleggjandi innan fotografi, og ein partur av framsýningini er fotomyndir. Hesar fotomyndirnar tykjast eisini nonfigurativar, tó at tær eru tiknar í heiminum hjá listamanninum. Hann hevur fotograferað staklutir, millumrúm, skuggar í nærmyndum, har tað ikki sæst hvat tað er, listamaðurin hevur avmyndað.

 

Stilli

Eg skrivaði longur uppi, at framsýningin er still og stillar framsýningar elva ikki til mong orð. Tá eg einaferð spurdi føroysku listakvinnuna Hansinu Iversen, sum eisini málar nonfigurativt, hvat árin hon ynskti hennara myndir skuldu hava á áskoðararnar, var svarið friður. At hon ynskti, at fólk skuldu binda frið framman fyri myndunum og bara vera. Júst somu kenslu fái eg í Listasavninum til framsýningina hjá Ian McKeever, men tað er ikki ein avkláraður, liðugur friður. Friðurin er spentur, á tremur í innihaldi, sum tú bara hómar og varnast. Skapini á myndunum eru avrundað, organisk og formatini á træplátumyndunum minna um ikonir men eisini um portrettmyndir. Tær hava somu stødd og format sum ein andlitsmynd hevði havt. Á ein hátt tykist framsýningin snúgva seg um menniskjað, ikki nakran ávísan persón, men meira um menniskjatilveruna sum heild.

 

Uppheinging

Tær 32 smáu træplátumyndirnar eru kjarnin í framsýningini, tær hava verið sýndar í Køln og aftaná tað í Sønderjyllands Kunstmuseum. Men harumframt er eitt úrval av eldri og nýggjum myndum hjá Ian McKeever til tess at geva okkum innlit í listina hjá honum í breiðari høpi. Eg haldi, at mátin, framsýningin er hongd upp, er inspirerandi. Í staðin fyri at fylgja støddini og t.d. heingja stórar myndir á stóran vegg, tykist fokus vera á heildini og eini samanhangandi rútmu inni í salinum,og tað fungerar ómetaliga væl. 

 

Skuggar

Í veruleikanum er tað meira tað, sum liggur millum ljós og myrkur, sum er høvuðssakin í framsýningini hjá Ian McKeever. Tí hon er full av skuggum og tá tú gongur runt í framsýningarrúminum er tað næstan, sum um skuggarnir flyta seg við broytingunum í ljósviðurskiftunum, sum koma av, at sólin kagar fram osfr. So sjálvt um framsýningin kennist still er eitt øgiligt lív í henni. Á vegginum niðriundir balkongini er ein røð av smáum, blóðreyðum myndum, sum tiltrekkja áskoðaran við sansaliga vakra litinum, og stendur tú eina løtu framman fyri teimum myndunum, kennist tað eitt sindur sum at hyggja inn í teg sjálva og títt egna blóðrensl. Og tað er ringt ikki at koma í tankar um framsýningina hjá Rannvá Kunoy í  1999 við røntgen- og blóðrenslíblástum myndum. Men yvirhøvur eru vit nøkulunda á somu leið í myndunum hjá Rannvá Kunoy og Ian McKeever. Sama óvissan ræður, tá tú hyggur at myndunum og sær okkurt, sum tú ikki sást fyri løtu síðan eins og tú kanska sært tað, tú í grundini ikki sært, meðan tú møguliga ikki ert vís í, at tú sært tað, sum tú í veruleikanum sær. Ian McKeever leggur eisini stóran dent á at skapa ymiskar dýpdir í myndirnar við slørum omanyvir og opum inní, fleiri av myndunum eru komponeraðar yvir eitt leyst netmynstur við fleirtýddum dýpdum. Tað er eitt ordans kupp, at Listasavnið hevur fingið hesa framsýningina, so at føroyingum býðst høvi at síggja heimslist av hægstu karat.

 

Framsýning - Bindilist í Norðurlandahúsinum

 

Sunnudagin 21. september kl. 16.00
Norðurlandahúsið varpar serligt ljós á bindilist við einari framsýning við donsku Iben Høj og føroysku Randi Samsonsen. Í tíðarskeiðnum meðan framsýningin hongur uppi, verður skipað fyri ymiskum Bindiverkstovum. Framsýningin letur upp sunnudagin 21. september kl. 16.00 og øll eru hjartaliga vælkomin.

Iben Høj hevur alla verðina sum arbeiðspláss við síni bindisniðgeving og rannsakan av bindihættum og strukturum. Hon tráðar eftir tí serstaka og kannar áhaldandi mørkini fyri, hvat binding er og hvat tað kann. Iben fær stóran íblástur frá náttúrunar byggilistarliga vakurleika, í anatomiskum og botaniskum skapum, eins og nútíðarlist gevur henni nógvan íblástur. 

Randi Samsonsen sigur soleiðis um hennara framsýning: Okkurt er í luftini. Okkurt, sum flýgur gjøgnum luftina. Okkurt, sum finnur eina lítla sprekku. Setir seg fast. Byrjar at vaksa. Tá ið tekstilsniðgevin Randi Samsonsen flutti heim aftur til Føroyar upplivdi hon bæði kreativan íblástur og ørkymlan. Júst henda tvídeilda kenslan er útgangsstøði í framsýningini, sum eisini nemur við hugtøkini skala og taktilitet í mun til teir møguleikar og avmarkingar, tekstil hevur fyri at inntaka og pallseta eitt framsýningarhøli.

 

Guðrið Poulsen á Norðurbryggjuni


Leirsmiðurin, ið gjørdist myndahøggari

30. avgust - 19. oktobur

Guðrið Poulsen (f.1961) er upprunaliga útlærd leirsmiður í Finnlandi og Íslandi, men síðan 1980’ini hevur hon, eins og mangir av hennara yrkisfelagar, vent sær burtur frá tí meira siðvanda innan leirlistina, sum ofta verður knýtt at eini verkligari nýtslu.

Verkini hjá Guðrið Poulsen eru heilt serlig. Hennara verk bjóða markinum hjá leirinum av, hóast tey halda seg innan leirlistina. Vanliga hevur tann ímyndandi listarliga siðvenjan verið væl umboðað í Føroyum, men Guðrið er harafturímóti abstrakt við tilvísing til bæði byggilist og natúru. Ynski um at menna tað listarliga í leirinum sæst aftur í arbeiðinum hjá Guðrið Poulsen, eins og hon er nógv upptikin av spurningum um tilveruna, sum lívið ímóti tankanum, tað óstøðuga mótivegis tí verandi, tað lítla rúmið mótvegis tí stóra heiminum. Evni, ið týðiliga seta dám á framsýningina.

Á framsýningini á Norðurbryggjuni eru bæði nýggj og eldri verk.
Fyriskipað í samstarvi við Listasavn Føroya

 

Ólavsøkuframsýningin endar í dag


Plakatin hjá Niels Arge Galan hongur uttanfyri Listasavnið

Ólavsøkuframsýningin er opin í dag aftrat. Í Listasavninum lata tey væl at og meta, at framsýningin hevur verið væl vitjað. Framsýningin hevur verið umrødd í sjónvarpinum, á tveimum bloggum, umframt í einum lesarabræv við ummæli, sum stóð at lesa í Sosialinum 4.aug. 

http://gydjablog.blogspot.com/2014/07/gult-og-svart-og-so-ortuliga-nogv-anna.html

http://birkblog.blogspot.com/2014/07/olavskan-sett.html

http://kvf.fo/netvarp/sv/2014/07/29/aolavsoku28072014?fb_action_ids=10203389753761161&fb_action_types=og.likes&fb_ref=.U9i2jVjXfNI.like&fb_source=aggregation&fb_aggregation_id=288381481237582

http://www.listaportal.com/tidindi/2014/8/7/eg-elski-teg

Prentini hjá Janusi Kamban eru vælumtókt - næstan øll eru seld. - Eg havi skrivað skeivt í skránna, at tað snýr seg um linoprent, har eru eisini træprent innímillum. 




Ein debutantur á Ólavsøkuframsýningini

Her er ein lítil partur av verkinum hjá einum debutanti á Ólavsøkuframsýningini 2014. Hon eitur Birita Poulsen, er av Sandi og er júst blivin student. Hesa fyrstu ferðina, hon sýnir fram, er tað í sjálvum Listaskálanum í Ólavsøkuframsýningini, har mong kend listafólk byrjaðu sína listaligu leið. Tónleikaáhugað kenna kanska Biritu Poulsen aftur frá tónleikakappingini Stella Polaris, sum var í Norðurlandahúsinum og sum varð sjónvarpað. Birita Poulsen gongur á musikkskúlanum og lærir at syngja hjá Joannu Johansen. Spennandi verður at fylgja við dugnaligu ungu kvinnuni komandi árini.

Intermezzo

UMMÆLI: Heili 23 verk eru við á framsýningini hjá Ludvík á Brekku í Smiðjuni í Lítluvík og við tað, tey øll eru niðriundir og at myndirnar eisini eru rættiliga stórar í vavi, gerst samlaði inntrykkið av framsýningini heldur óruddiligt og inkonsekvent. Ludvík á Brekku hevur verið á listaháskúla á Ærø í eitt ár og hevur hug at vísa okkum hvat hann hevur lært har. Tað er fínt at sleppa at fylgja við. Skúlamyndir eru ofta rættiliga ymiskar, tað vil so vera og tað skulu tær vera, tí tær eru prógvið um, at næmingurin hevur lært okkurt. Men aftrat skúlaverkunum hevur hann valt at taka verk við, sum vóru á Vár- og Ólavsøkuframsýningini í fjør og annað tilfar. Litirnir eru teir somu, sum honum dámdi áðrenn skúlan, bjartir litir við serligum denti á mótsetningslitir sum gult og violett. Máliháttur og stílur í nýggjaru myndunum minnir eisini um tær eldru myndirnar.

Tað snýr seg um figurativar myndir av gentum og kvinnum (fyri tað mesta), sum eru lýstar eins og í teknirøðum ella popart, einfaldaðar, slættar myndir, sum eru lutfalsliga lættar at gera og tessvegna sera populerar serliga millum ung fólk - málihátturin er ikki minst brúktur millum tey, sum ikki hava eina listarliga útbúgving,  - Tá eg tosi um listarliga útbúgving, sipi eg til eina akademiútbúgving, fimm ár í stríðum mótvindi, har næmingurin í heilum verður funnist at, vigaður og funnin ov lættur og har tú gjøgnum kritikk og undirvísing spakuliga útviklar tína egnu listarligu tankagongd. Munurin millum skúlamyndirnar og hinar eldru er, at tær eru tematisk gjøgnumførdar við einum ávísum speglingartema, sum gevur teimum eitt nokk so gjøgnumført yvirbrá, men tær eru jú í grundini bert skúlavenjingar uttan nógvar aðrar tankar enn júst at gjøgnumføra eitt tema, har ein figurur verður endurtikin á høvdinum.

Onkur av hesum dupultmyndunum er væleydnað, t.d. tvíburðamyndin. Hon er betri málað og komponerað og tykist somuleiðis betri hugsað og meira kensluborin enn hinar, m.a. í samansetta máliháttinum. Tað slætta popart-úttrykkið í forgrundini fær áhugavert mótspæl av teirri dekorativt málaðu hyttuni og abstrakt málaðu bakgrundini. Tilsamans gera stílskiftini, at gentulýsingarnar tykjast ónatúrliga bjartar, men teirra um somu tið óseka og óskikkiliga andlitsbrá fær áskoðaran til at undrast á hvat gongur fyri seg í myndini. 

Eg hoyrdi tann fryntiliga Ludvík á Brekku í útvarpinum greiða frá, at hann lesur til lærara í løtuni, men hevur tikið eitt ár farloyvi fyri at fara á Listaháskúla. Hendan millumstøðan, kenslan av intermezzo, avspeglast í hansara framsýning í Smiðjuni í Lítluvík, sum heldur fram inntil mikudagin.

Claus Carstensen er til staðar í Ólavsøkuframsýningini


Listamaðurin, fyrrverandi professari á Kunstakademinum í Keypmannahavn, Claus Carstensen tekur lut í Ólavsøkuframsýningini m.a. við hesum miðfingrinum. Samstundis sum verkini hjá Claus Carstensen eru merkt av eini ástøðiligari, akademiskari tilgongd til myndlistina, bera tey eisini brá av einum meira ráum, ekspressivum úttrykki. Og tó at konseptuella tankagongdin kann upplivast sum eitt slag av frástøðu, eru myndirnar hjá Claus Carstensen til staðar í rúminum á næstan likamligan hátt og listamaðurin hevur eisini eina sera beinleiðis kropsliga tilgongd til tær. Í fleiri førum verður negatiónin brúkt sum eitt slag av listaligari meginreglu, har listamaðurin við sonevndari defacing ella fuck up oyðileggur og brýtur niður til tess at byggja nakað nýtt upp. Hansara óvanliga, støðuga opinleika fyri týdningum, ið myndast, fati eg sum prógv fyri ein grundleggjandi eyðmjúkan hugburð mótvegis lívi og list og tíðarinnar altavgerandi tonn. Sum listamaðurin sjálvur skrivar í eini ritroynd, so er týdningurin avoldaður frá tí løtu hann verður staðfestur og tessvegna ræður um hjá listamanninum at vera støðugt árvakin og gáa eftir øllum teimum nýggjum týdningunum, sum støðugt geva seg til kennar. Tað verður spennandi at síggja myndirnar hjá Claus Carstensen á Ólavsøkuframsýningini 2014.

 

Billedkunstneren Claus Carstensen, der for nylig vandt Kritikerprisen for en udstilling på Willumsenmuseet, som han kuraterede sammen med Christian Vind, deltager på Ólavsøkuframsýningin bl.a. med et nyt litografisk værk, der er kreeret til udstillingen, og som er inspireret af punkgruppen 200´s sidste album Vendetta. Bandets navn henviser til hvor mange procent de er for færøsk selvstændighed (200%). Samtidig som Claus Carstensens værker på en måde er præget af en teoretisk og akademisk tilgang til billedkunsten, har de også et meget råt og direkte, ekspressivt udtryk. Og selv om den konceptuelle tankegang kan opleves distanceret, er Claus Carstensens billeder til stede i rummet på en næsten kropslig måde, ligesom kunstneren også har en meget direkte fysisk tilgang til tingene med en metode, der stedvis minder om hærværk med negationen som kunstnerisk princip, hvor kunstneren med såkaldt defacing eller fuck up ødelægger og nedbryder billederne for på den måde at bygge noget nyt op. Dette er gældende for flere af billederne, der er med på Ólavsøkuframsýningin, hvor kunstneren har modificeret ældre billeder på de litografiske sten. Claus Carstensens ekstreme åbenhed over for eventuelle nye betydninger opfatter jeg som en form for grundlæggende ydmyghed i forhold til livet og kunsten, ligesom den også er et eksempel på hans indsigt i tidens ubønhørlige progression. Som han selv har formuleret det i et essay, så er det altid allerede for sent, betydningen er forældet eller begynder at agere selv fra det sekund, den bliver konstateret. Derfor er det af største nødvendighed for kunstneren at være stadig på vagt og forholde sig åben i forhold til alle de betydninger, der bestandigt danner sig omkring ham. Vi glæder os til at udstille Claus Carstensens billeder på Ólavsøkuframsýningin 2014.

 

Vendettaverkætlanin


At disponera eina framsýning við so nógvum luttakarum og verkum sum Ólavsøkframsýningin hevur, er ikki bara sum at siga tað, men ein prosess, har huglagið skiftist líðandi. Eina løtu er alt kaos og ivi um tað yvirhøvur kann eydnast at fáa eina eina meiningsfulla heild burtur úr bæði áhuga- og yrkisverkum. Steinprent hevur ein rættiliga stóran leiklut á Ólavsøkuframsýningini í ár m.a. eru fleiri av framsýndu myndunum innrammaðar har, men Steinprent er eisini miðdepilin í verkætlanini, sum er gjørd við støði í fløgni 200 hjá Vendetta. Hugskotið kom upprunaliga frá bólkinum sjálvum, teimum trimum tónleikarunum Niels Arge Galan, Una Árting og Mikael Blak, ið sakna politiska list í almenna rúminum. Verkætlanin hevur broytt ham fleiri ferðir gjøgnum tvey ár, men við tað, at Ólavsøkuframsýningin tykist vera perfekta høvið at framsýna politiska list, hava listafólkini og Steinprent lagt nógv fyri soleiðis, at vit á Ólavsøkuframsýningini sleppa at uppliva trý spildurnýggj steinprent, sum eru gjørd út frá løgum á Vendetta fløguni og sum eisini hava somu litir sum Vendetta fløgan, gult og svart. Tað er jú á Ólavsøku, at politiska árið byrjar og tí er tað, at hetta við politiskari list sýnist so upplagt. Listafólkini í Vendetta-verkætlanini eru eins ymisk og tey ikki eru hvørsumhelst; Claus Carstensen, Hansina Iversen og Jóhan Martin Kristiansen hava tulkað ein sang í part og á Ólavsøkuframsýningini ber til at síggja úrslitið. 

Tann ordiliga Ólavsøkuframsýningin

Alla vikuna hevur verið arbeitt uppá Ólavsøkuframsýningina í Listasavninum. Tað vísir seg at vera ein stór, fjølbroytt og ógvuliga samansett framsýning, sum letur upp klokkan 15 ólavsøkuaftan við verkum hjá 38 sera ymiskum persónum, harav summi hava list sum yrki, meðan onnur fáast við at skapa í frítíðini.

Men tá talan jú er um "ta ordiligu", tvs. ta traditiónsríku Ólavsøkuframsýningina hjá Listafelagnum, so er júst henda framsýning í grundini helst tann mest hóskandi og meiningsfulli karmurin kring allan ymiskleikan. Vónandi fara onkur verk á Ólavsøkuframsýningini eisini at elva til kjak, m.a. tey trý grafisku verkini, sum eru inspirerað av sangheitum hjá bólkinum 200 á fløguni Vendetta. Aftur í ár er talan um eina um somu tíð kurateraða og sensureraða framsýning, sum fevnir breitt um fleiri ymisk listasløg og crossover verkætlanir. Har verður tónleikur, filmur, poetisk performance, tekstillist, installatiónslist, foto, kollasjur, leirlist og ein rúgva av tekningum, grafikki og málningum, og øll eru hjartaliga vælkomin.

Framsýningarluttakarar: 200, Anita Køtlum Petersen, Ann Mari Dam, Ann Mari Mouritsen, Anna Kathrina Højgaard, Anna Malan Jógvansdóttir, Ásmundur Poulsen, Bárður Jákupsson, Bárður Oskarsson, Beinta Gaard, Birita Poulsen, Claus Carstensen, Durita Dam, Eir Nolsøe, Elin J.Smith, Finnleif Mortensen, Fríða Matras Brekku, Hanni Bjartalíð, Hansina Iversen, Ingunn Danielsen, Jákup Lervig, Janus Kamban, Jóhan Martin Christiansen, Ludvík á Brekku, Lydia Nielsen, Maigun S.Otthamar, Milja Hanusardóttir, Randi Samsonsen, Rannvá Kunoy, Saga Kapna, Sakaris Fríði Stórá, Sámal Blak, Silja Eystberg, Sissal Kampmann, Steinprent, Súsanna Skylv, Tóroddur Poulsen, Tove Brink, Vagnur Dam,Vígdis Petersen. Framsýningin letur upp 28. juli og hon letur aftur 17. august 2014. Fyriskipari: Listafelag Føroya. Kurator: Kinna Poulsen. Stuðlað framsýningini hava Okkara og Føroya Bjór. Atgongumerkið kostar 50 krónur og er verklisti og lutaseðil. Vinningurin er ein mynd hjá Janusi Kamban. Plakatin, sum Niels Arge Galan gjørdi, kostar 50 krónur.

 

Føðingardagsheilsan

Í dag 17.juli fyllir Anna Kathrina Højgaard, fotografur 60 ár. Hon hevur havt nógvar framsýningar millum ár og dag í m.a. Smiðjuni í Lítluvík og hevur tikið lut á enn fleiri bólkaframsýningum, t.d. Ólavsøkuframsýningum og Várframsýningum í Listasavninum. Aftur í ár verður hon við á Ólavsøkuframsýningini við nøkrum portrettmyndum, sum hon tók í Lofoten síðsta ár. Anna Kathrina Højgaard er útbúgvin fotografur, ið fær nógv burtur úr, tá listarliga eygað fangar vakrar kompositiónir í tí mest gerandisliga og tað dugir Anna Kathrina Højgaard. Hetta hava vit mangan sæð í hennara myndum, t.d. í yndisligu myndunum hjá henni á Ólavsøkuframsýningini í fjør av einari skallutari kvinnu har serligur dentur var lagdur á tann vakurleika og virðing, sum merkir eitt menniskja - eisini tá tað verður gamalt ella sjúkt. Eitt árið var myndevnið seyðarhøvd í grýtu, sum hevjaðu upp ein vanligan døgurða til at snúgva seg um lív og deyð í myndum, ið eru eins vakrar og um somu tíð óhugnaligar sum memento mori myndir úr barokktíðini. Hjartaliga til lukku, Anna Kathrina Højgaard, og tit kunnu gleða tykkum til portrettmyndirnar hjá henni á Ólavsøkuframsýningini.

Myndorð Orðmynd á Norðurbryggjuni


svend allan.jpg


Jane Lytthans hevur ummælt framsýningina hjá Steinprenti í lokalblaðnum Christianshavneren:


http://www.christianshavneren.dk/9068/

Nordatlantens Brygge (NB) kan det der med udstillinger. Denne gang udfordrer de os til at multi-taske, bruge flere af vores sanser på én gang. Udstillingen Billedord – Ordbilled indeholder, som man kan forestille sig, både tekst og billeder og begge dele i samme flade. Billederne er baseret på billeder lavet i det store, kendte grafiske værksted, Steinprent, i Thorshavn. Det er 4. gang, at NB finder materiale til en udstilling blandt de kunstnere, som har arbejdet på Steinprent, og det synes, som om værkstedet hjælper til at puste en særlig sjæl i den kunst, som bliver skabt dér.

Billedord – Ordbilled er en udstilling, som består af værker fra 9 forskellige færøske og danske kunstnere, som alle bruger billedet til at fortælle om teksten og ordene til at fortælle om billedet, og visning af et særligt værk lavet af Søren Ulrik Thomsens essays og Claus Carstensens trykte billeder. Det særlige værk af Søren Ulrik Thomsen og Claus Carstensen består af 2 bøger med 3 essays, som henholdsvis kredser om kunstens betydninger og væsen og om det ondes tilstedeværelse i tilværelsen. Titlerne er ”Lille Dæmonologi” og ” Det, hvorom man hverken kan tale eller tie”. Vi ser en ophængning med aftryk af Claus Carstensens 30 litografier, som med hans ekspressive udtryk i rå, sorthvide maskeagtige figurer bringer os ind i en spændende turbulent fortælling – i overensstemmelse med de tre essays. Bøgerne er trykt på Bøttepapir.

De 9 kunstnere er: Peter Laugesen, Knud Odde, Toni Larsen, Svend-Allan Sørensen, Tóroddur Poulsen, Bjarne Werner Sørensen, Vibeke Mencke Nielsen og Zven Balslev.
Men på værklisten vil man se, at mange af kunstnerne har lavet værkerne sammen på kryds og tværs, og man fornemmer, på energien, at det har været godt ar arbejde sammen. Man må forestille sig det meget kropslige arbejde det er at lave litografier. Den store kalksten, som vejer 150 kg skal renses og slibes og gøres klar hver gang et nyt billede skal trykkes. Det er et hårdt fysisk arbejde, som bliver lavet i et fællesskab … og som man kan se af udstillingen med stor inspiration til hinanden.

Udstillingen påvirkede avisens udsendte til en herlig dialog med billederne. Det dobbelte, sammenflettede udtryk af ord og bogstaver og billedelementer fik lysten til at se udover billedkanten og ud i rummet med alle de andre udtryk – og det blev muligt at høre en ihærdig mumlen og nogen gange en kakafoni af fortællinger fra alle de udstillede værker.
Den spændende færøske kunstner, Tóroddur Poulsen, viser en samling sort-hvide værker, hvor han udfordrede talemåder på en meget enkel og stærk måde. på færøsk og nogle også på dansk.. Som ”Nu går jeg mig en spejlvendt tur”, ”Nú fari eg ein speglvendt tur”. En tekst, som får beskueren til at undres, til at prøve at forstå hans eventuelle dilemma, og til at opleve og more sig med ham i hans øvrige udsagn. Han bor i Danmark, men er en markant kommentator på den færøske kunst og kultur. 


Det er svært i øvrigt at fremhæve den ene kunstner fra den anden, for hver har sit særlige forhold til billed- og tekstelementerne i deres billeder, og vi vil opdage noget nyt hver gang vi går en ny runde rundt i udstillingen. .. Knud Oddes og Toni Larsens fine kvinde med den røde hat fascinerede mig med den store styrke og samtidig den fine poesi. Svend-Allan Sørensens to filosofiske fugle gav god humor og hans stærke billeder af ”Turgenjev, af Boganis og af Thoreau, hvor deres øjne  så intenst ud i verden … Det er humor, poesi og fortælleglæde- og styrke, som præger de udstillede billeder.

Udstillingen er på Nordatlantens Brygge for enden af Strandgade, og den varer indtil 10. august.

Ólavsøkuframsýningin 2014

Tvær av myndunum hjá Hanna Bjartalíð.

Tvær av myndunum hjá Hanna Bjartalíð.

Nógv fólk hava verið og hugt at Ólavsøkuframsýningini í Listasavninum, sum læt upp við einum braki av eini framførslu hjá 200.  Ólavsøkuframsýningin er ein stór, fjølbroytt og ógvuliga samansett framsýning, sum letur upp klokkan 15 ólavsøkuaftan við verkum hjá 38 sera ymiskum persónum, harav summi hava list sum yrki, meðan onnur fáast við at skapa í frítíðini.
 

Men tá talan jú er um "ta ordiligu", tvs. ta traditiónsríku Ólavsøkuframsýningina hjá Listafelagnum, so er júst henda framsýning í grundini helst tann mest hóskandi og meiningsfulli karmurin kring allan ymiskleikan. Vónandi fara onkur verk á Ólavsøkuframsýningini eisini at elva til kjak, m.a. tey trý grafisku verkini, sum eru inspirerað av sangheitum hjá bólkinum 200 á fløguni Vendetta. Aftur í ár er talan um eina um somu tíð kurateraða og sensureraða framsýning, sum fevnir breitt um fleiri ymisk listasløg og crossover verkætlanir. Har verður tónleikur, filmur, poetisk performance, tekstillist, installatiónslist, foto, kollasjur, leirlist og ein rúgva av tekningum, grafikki og málningum, og øll eru hjartaliga vælkomin.


Framsýningarluttakarar: 200, Anita Køtlum Petersen, Ann Mari Dam, Ann Mari Mouritsen, Anna Kathrina Højgaard, Anna Malan Jógvansdóttir, Ásmundur Poulsen, Bárður Jákupsson, Bárður Oskarsson, Beinta Gaard, Birita Poulsen, Claus Carstensen, Durita Dam, Eir Nolsøe, Elin J.Smith, Finnleif Mortensen, Fríða Matras Brekku, Hanni Bjartalíð, Hansina Iversen, Ingunn Danielsen, Jákup Lervig, Janus Kamban, Jóhan Martin Christiansen, Ludvík á Brekku, Lydia Nielsen, Maigun S.Otthamar, Milja Hanusardóttir, Randi Samsonsen, Rannvá Kunoy, Saga Kapna, Sakaris Fríði Stórá, Sámal Blak, Silja Eystberg, Sissal Kampmann, Steinprent, Súsanna Skylv, Tóroddur Poulsen, Tove Brink, Vagnur Dam,Vígdis Petersen. Framsýningin letur upp 28. juli og hon letur aftur 17. august 2014. Fyriskipari: Listafelag Føroya. Kurator: Kinna Poulsen. Stuðlað framsýningini hava Okkara og Føroya Bjór. Atgongumerkið kostar 50 krónur og er verklisti og lutaseðil. Vinningurin er ein mynd hjá Janusi Kamban. Plakatin, sum Niels Arge Galan gjørdi, kostar 50 krónur.

Myndirnar hjá Tóroddi Poulsen.

Myndirnar hjá Tóroddi Poulsen.

EIn veggur á Ólavsøkuframsýningini.

EIn veggur á Ólavsøkuframsýningini.

Sissal Kampmann og dóttirin Lea høvdu eina hugtakandi poetiskari performance.

Sissal Kampmann og dóttirin Lea høvdu eina hugtakandi poetiskari performance.